Forside

Lars-Erik Borge   •  2024, Utgave 6

Billigere barnehager– god distriktspolitikk?

Fra 1. august i år ble det foretatt to endringer i maksprisen i barnehagene. Den første endringen var at maksprisen ble redusert fra 3000 kroner til 2000 kroner per måned. Makspris ble innført som en del av barnehageforliket i 2004 og innebar en betydelig reduksjon i barnehageprisene. Dette var begrunnet med å tilgodese barnefamilier og […]
Bokomslaget til Oljeboka av Øystein Sjølie. Et svar bokomslag med 3 store hvite dråper, i den midterste er det en gul dråpe inni. Under er tittelen på boken.

Kjell Erik Lommerud   •  2024, Utgave 6

Øystein Sjølie: Oljeboka. Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted. Ignis forlag, 2024. 400s.

Øystein Sjølie har skrevet en god bok om energi- og klimaspørsmål. Tittelen er litt misvisende, siden dette går mye videre ut enn å diskutere skjebnen til norsk petroleumssektor i en tid med økende temperaturer. Undertittelen antyder jo videre at Sjølie har et utgangspunkt som er litt annerledes enn mange andre som uttaler seg i klimadebatten. Man skal imidlertid slite med å klistre merkelapper som klimafornekter på Sjølie. Han sier at fysikk har han ingen greie på, så han tar utgangspunkt i at FNs klimapanel har rett om konsekvensene av klimagassutslipp. Og han tar ikke bare utgangspunkt i at klimaproblemet er reelt, det skinner gjennom at dette er noe han virkelig mener. Så mener han videre, som en god økonom, at hva slags klimapolitikk vi da skal føre, vil avhenge av hva gevinstene og kostnadene ved ulike politikkgrep er. Uten å prøve å sette Sjølie i bås, er dette et ståsted som er kjent internasjonalt og forbundet med folk som Bjørn Lomborg og Matt Ridley.

Anders Skonhoft   •  2024, Utgave 6

Forvaltningen og bruken av Norges naturressurser

Artikkelen gir en oversikt over bruken og forvaltningen av de norske naturressursene. Studien er avgrenset til de kommersielle næringene skogbruk, fiske og fangst, havbruk, bergverk, vannkraftproduksjon og olje og gass. Søkelyset er på utviklingen de siste 40 årene. Det gis først en oversikt over betydningen av de ulike næringene, og hvor også forvaltning, skattlegging og miljøproblemer diskuteres kort. Deretter vises det hvordan grunnrenten har endret seg. Innholdet i grunnrenten forklares nærmere, og hvor det skilles mellom Ricardiansk rente (intramarginal rente) og reguleringsrente (knapphetsrente). Til slutt i artikkelen gis en noe mer detaljert oversikt over de enkelte næringene.
Bilde av et annsikt laget av tall som fremstiller KI, bakgrunnen er mørk blå, mens tallene er lysere blå

Trygve Leithe Svalheim, John Oskar Holmen Skjeldrum, Jonas Erraia, Kristoffer Midttømme, Sebastian Winther-Larsen   •  2024, Utgave 6

KI: betydningen for arbeidsstyrken. En analyse av potensialet for kunstig intelligens-drevet effektivisering i norsknæringsliv

Innovasjoner som ChatGPT har vist hvordan generativ kunstig intelligens (KI) kan effektivisere en lang rekke arbeidsoppgaver. Basert på oppgavebeskrivelser av 923 yrker, estimerer vi i denne studien effektiviseringspotensialet til store generative språkmodeller i Norge.

Hanne Marit Dalen, Cathrine Hagem   •  2024, Utgave 6

Vindkraft på land – historien om ressursrenten som blåste bort?

Det er innført grunnrenteskatt på mange av Norges naturressursbaserte næringer. Sist ut er vindkraftproduksjon på land. I den forbindelse er det interessant å vurdere størrelsen på ressursrenten i denne næringen. Våre beregninger viser at det har vært positiv ressursrente i perioden 2021- 2023, og etter all sannsynlighet vil det være det også fremover. Det er imidlertid litt mer usikkert hva staten vil kunne hente inn av grunnrenteproveny i nærmeste fremtid. Mye forsvinner til kommunene gjennom produksjonsavgifter, og mye vil tilfalle avtakere av fastpriskontrakter til lave kraftpriser. Grunnrenteskattesatsen er også forholdsvis lav (25 prosent), og det er gunstige overgangsordninger for etablerte kraftverk.

Torgeir Høien, Steinar Strøm   •  2024, Utgave 6

Røde og blå offentlige utgifter fra 1946 til 2023

Fra 1946 til 2023 vokste offentlige utgifter med samme vekstrate enten landet ble styrt av røde eller blå regjeringer. Det gjelder enten utgiftene måles mot bruttonasjonalproduktet på fastlandet, bruttonasjonalproduktet, eller bruttonasjonalinntekten. Nivået på offentlige utgifter var jevnt over høyere i blå enn i røde år, men dette må tolkes i lys av at trenden siden 1946 har vært økte utgifter og at det har vært flere år med blå regjeringer ettersom tiden har gått.

Utvalgt temaForskermøte

Beste artikkel

Leo Grünfeld, Mads Greaker, Christian Jensen   •  2024, Utgave 1

Prisen for beste artikkel i Samfunnsøkonomen 2022–2023

Det er en ære for oss i tildelingskomiteen å presentere prisen for den beste artikkelen i tidsskriftet Samfunnsøkonomen for årene 2022–2023. Komiteen består av Christian Jensen fra University of South Carolina, Mads Greaker fra OsloMet og Leo A. Grünfeld fra Menon Economics.
to som holder rundt hverandre

Sissel Jensen, Jørgen Heibø Modalsli, Colin Peter Green   •  2024, Utgave 1

Samfunnsøkonomenes pris for beste arbeid presentert av en PhD-student på Forskermøtet

Samfunnsøkonomenes pris til beste arbeid skrevet og presentert av en (eller flere) doktorander på Forskermøtet ble tildelt på konferansemiddagen på Forskermøtet.
event hos samfunnsøkonomen

Marte Strøm   •  2024, Utgave 1

Nobelforedraget

Claudia Goldin fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2023 for «å ha utvidet vår forståelse av kvinners arbeidsmarkedsutfall» (Nobelkomiteen, min oversettelse). Viktige bidrag til forskningen som blir trukket fram av komiteen, er at hun var den første til å gi en omfattende empirisk beskrivelse av kvinners inntekt og arbeidsmarkedsdeltagelse i USA over århundrer, og at forskningen hennes både viser årsaker bak utviklingen og noen av de gjenværende kildene til kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet i dag.
Bokomslaget til Oljeboka av Øystein Sjølie. Et svar bokomslag med 3 store hvite dråper, i den midterste er det en gul dråpe inni. Under er tittelen på boken.

Kjell Erik Lommerud   •  2024, Utgave 6

Øystein Sjølie: Oljeboka. Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted. Ignis forlag, 2024. 400s.

Øystein Sjølie har skrevet en god bok om energi- og klimaspørsmål. Tittelen er litt misvisende, siden dette går mye videre ut enn å diskutere skjebnen til norsk petroleumssektor i en tid med økende temperaturer. Undertittelen antyder jo videre at Sjølie har et utgangspunkt som er litt annerledes enn mange andre som uttaler seg i klimadebatten. Man skal imidlertid slite med å klistre merkelapper som klimafornekter på Sjølie. Han sier at fysikk har han ingen greie på, så han tar utgangspunkt i at FNs klimapanel har rett om konsekvensene av klimagassutslipp. Og han tar ikke bare utgangspunkt i at klimaproblemet er reelt, det skinner gjennom at dette er noe han virkelig mener. Så mener han videre, som en god økonom, at hva slags klimapolitikk vi da skal føre, vil avhenge av hva gevinstene og kostnadene ved ulike politikkgrep er. Uten å prøve å sette Sjølie i bås, er dette et ståsted som er kjent internasjonalt og forbundet med folk som Bjørn Lomborg og Matt Ridley.

Knut Moum, Ragnhild Schreiner   •  2024, Utgave 5

Perspektivmeldingen som veiviser for nasjonalbudsjettene?

Den 9. august i år la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem Perspektivmeldingen 2024 den sjette i rekken av slike meldinger. Formålet med årets melding er å belyse hvordan den norske velferdsmodellen, og et samfunn med små forskjeller, kan vernes og videreutvikles i møte med ulike utfordringer. Meldingen retter særlig oppmerksomheten mot aldringen av befolkningen, men er også opptatt av at produktivitetsveksten er lavere enn før, at aktiviteten i petroleumsnæringen vil avta over tid og at klimautfordringen og økende globale spenninger vil kreve mer ressurser. Som flere av forgjengerne, peker årets melding på økt sysselsetting og en mer effektiv offentlig sektor som svar på hovedutfordringen, kombinert med en «ansvarlig økonomisk» politikk.

Stig Roar Haukø Lundeby, Lars Qvigstad Sørensen   •  2024, Utgave 5

Referanseindeksen til Statens pensjonsfond utland: Et suboptimalt utgangspunkt

Statens pensjonsfond utland (SPU) har som målsetning å maksimere avkastningen gitt et akseptabelt risikonivå. For å oppnå dette har Finansdepartementet spesifisert en referanseindeks som overvekter Europa på bekostning av Nord-Amerika. I denne artikkelen argumenterer vi både teoretisk og empirisk for hvorfor vi mener dagens regionvekter ikke oppnår målet om å finne et optimalt forhold mellom forventet avkastning og risiko. Vi mener det beste vil være om fondet beveger seg mot markedsvekter. Om man i stedet ønsker å legge et totalformuesperspektiv til grunn, mener vi man bør overvekte USA på bekostning av Europa, altså et avvik fra markedsvekter Som er i motsatt retning av dagens referanseindeks. Vi begrunner vårt syn med at Norge er mer eksponert mot europeisk enn amerikansk risiko, og at en undervekt i Europa dermed bedre diversifiserer totalformuen. Analysen viser at SPU har tapt betydelig avkastning på å undervekte USA, og at en markedsvektet indeks ville ha gitt bedre resultater.