Forside

Asbjørn Torvanger, Henrik Wiig   •  2024, Utgave 5

Klimatiltak i utviklingsland – Subsidier nødvendig, men fremdeles billig

Hoel og Holden skriver i Samfunnsøkonomen nr. 4 at Norge kan ha en moralsk forpliktelse til klimainvesteringer i utviklingsland for å kompensere for karbonutslippet fra eksportert norsk olje, og mener kostnaden blir minimal hvis man bruker Statens pensjonsfond Utland avkastningskrav på 3 % som referanse. Vi betrakter heller differansen mellom oppnådd avkastning i Klimainvesteringsfondet og markedets langt høyere forventning i samme utviklingsland som en implisitt subsidie på 101 kr/tCO2. Dette er likevel billige klimatiltak sammenlignet med Miljødirektoratets anslag på minst 1500 kr/tCO2 i den dyreste kategorien for nye norske prosjekter.»

Stig Roar Haukø Lundeby, Lars Qvigstad Sørensen   •  2024, Utgave 5

Referanseindeksen til Statens pensjonsfond utland:Et suboptimalt utgangspunkt

Statens pensjonsfond utland (SPU) har som målsetning å maksimere avkastningen gitt et akseptabelt risikonivå. For å oppnå dette har Finansdepartementet spesifisert en referanseindeks som overvekter Europa på bekostning av Nord-Amerika. I denne artikkelen argumenterer vi både teoretisk og empirisk for hvorfor vi mener dagens regionvekter ikke oppnår målet om å finne et optimalt forhold mellom forventet avkastning og risiko. Vi mener det beste vil være om fondet beveger seg mot markedsvekter. Om man i stedet ønsker å legge et totalformuesperspektiv til grunn, mener vi man bør overvekte USA på bekostning av Europa, altså et avvik fra markedsvekter Som er i motsatt retning av dagens referanseindeks. Vi begrunner vårt syn med at Norge er mer eksponert mot europeisk enn amerikansk risiko, og at en undervekt i Europa dermed bedre diversifiserer totalformuen. Analysen viser at SPU har tapt betydelig avkastning på å undervekte USA, og at en markedsvektet indeks ville ha gitt bedre resultater.

Knut Moum, Ragnhild Schreiner   •  2024, Utgave 5

Perspektivmeldingen som veiviser fornasjonalbudsjettene?

Den 9. august i år la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem Perspektivmeldingen 2024 den sjette i rekken av slike meldinger. Formålet med årets melding er å belyse hvordan den norske velferdsmodellen, og et samfunn med små forskjeller, kan vernes og videreutvikles i møte med ulike utfordringer. Meldingen retter særlig oppmerksomheten mot aldringen av befolkningen, men er også opptatt av at produktivitetsveksten er lavere enn før, at aktiviteten i petroleumsnæringen vil avta over tid og at klimautfordringen og økende globale spenninger vil kreve mer ressurser. Som flere av forgjengerne, peker årets melding på økt sysselsetting og en mer effektiv offentlig sektor som svar på hovedutfordringen, kombinert med en «ansvarlig økonomisk» politikk.

Ivar Gaasland   •  2024, Utgave 5

Er budsjettet rigget for høyproduktivitet?

I denne kommentaren betraktes Nasjonalbudsjettet i lys av produktivitetsutfordringene, med søkelys på nærings- og sektorpolitikk. En urovekkende observasjon er at regjeringen velger å møte fremtidens utfordringer med en politikk som virker konserverende på næringsstruktur og bosetting. Dette hemmer innovasjon og omstilling til nye produktive næringer. Regningen må over tid betales av folk flest gjennom svakere kjøpekraft og dårligere velferdstjenester.

Gaute Torsvik   •  2024, Utgave 5

Ein skattekommentar til statsbudsjettet

Som leiar av skattesenteret ved økonomisk institutt er det naturleg å fokusera på skatteforslaga i statsbudsjettet. Først flyg eg høgt og ser på dei store linjene, balansen mellom skatteinntekter og offentlege utgifter. Deretter landar eg og vurderer konkrete skatteforslag. Der er det lite nytt, mest flikking
teknologi og helsevesen

Eirik Ese, Espen Christopher Skretting   •  2024, Utgave 5

De vanskelige grepene utsettes – igjen

Bare to måneder før budsjettfremleggelsen la regjeringen frem Perspektivmeldingen 2024. I motsetning til oljerikdommen vi finner i budsjettet, viser meldingen at vi har store utfordringer på lengre sikt. Avtagende oljeinntektene og et voksende behov for helse- og omsorgstjenester, anslås å gi et udekket finansieringsbehov på over seks prosent av BNP innen 2060. Særlig øker presset på mange kommuner. I denne kommentaren tar vi for oss utfordringsbildet og hovedtiltakene skissert i Perspektivmeldingen og ser hvordan dette følges opp i budsjettet for neste år.

Utvalgt temaForskermøte

Beste artikkel

Leo Grünfeld, Mads Greaker, Christian Jensen   •  2024, Utgave 1

Prisen for beste artikkel i Samfunnsøkonomen 2022–2023

Det er en ære for oss i tildelingskomiteen å presentere prisen for den beste artikkelen i tidsskriftet Samfunnsøkonomen for årene 2022–2023. Komiteen består av Christian Jensen fra University of South Carolina, Mads Greaker fra OsloMet og Leo A. Grünfeld fra Menon Economics.
to som holder rundt hverandre

Sissel Jensen, Jørgen Heibø Modalsli, Colin Peter Green   •  2024, Utgave 1

Samfunnsøkonomenes pris for beste arbeid presentert av en PhD-student på Forskermøtet

Samfunnsøkonomenes pris til beste arbeid skrevet og presentert av en (eller flere) doktorander på Forskermøtet ble tildelt på konferansemiddagen på Forskermøtet.
event hos samfunnsøkonomen

Marte Strøm   •  2024, Utgave 1

Nobelforedraget

Claudia Goldin fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2023 for «å ha utvidet vår forståelse av kvinners arbeidsmarkedsutfall» (Nobelkomiteen, min oversettelse). Viktige bidrag til forskningen som blir trukket fram av komiteen, er at hun var den første til å gi en omfattende empirisk beskrivelse av kvinners inntekt og arbeidsmarkedsdeltagelse i USA over århundrer, og at forskningen hennes både viser årsaker bak utviklingen og noen av de gjenværende kildene til kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet i dag.
karbontoll

Eirik Jåstad Ogner, Niels Oliver Nagel, Knut Einar Rosendahl   •  2024, Utgave 4

EUs karbontoll og kraftmarkedet i Nord-Europa

EU har innført en karbongrensemekanisme («karbontoll») på import av blant annet elektrisitet. Norske myndigheter har ennå ikke tatt stilling til om Norge skal slutte seg til denne ordningen. I denne analysen studerer vi hvordan karbontollen kan påvirke kraftmarkedet i Nord-Europa. Ved bruk av en kraftmarkedsmodell finner vi at dersom Norge ikke slutter seg til karbontollen, kan det føre til betydelig mindre utveksling av kraft mellom Norge og EU, og klart lavere strømpriser i Norge. Karbontollen fører til økte utslipp fra kraftmarkedet i Nord-Europa, som følge av at noe produksjon av vind- og solkraft erstattes av fossil kraft. Dersom Norge slutter seg til karbontollen, blir det mindre kraftutveksling med Storbritannia som følge av tollen, men ellers beskjedne effekter i Norge.
ekstremhendelser vulkanutbrudd

Michael Hoel, Haakon Vennemo   •  2024, Utgave 4

Bør man maksimere forventet nytte?

I vurderingen av lite sannsynlige, men katastrofale hendelser blir det av enkelte anbefalt å fravike forventet nytte som beslutningskriterium. Innenfor en enkel beslutningssituasjon vurderer vi forventet nytte opp mot andre beslutningsregler som har vært foreslått. Forventet nytte fungerer godt overfor katastrofer på sektornivå. I beslutninger som gjelder nasjonaløkonomiske katastrofer kan økonomisk teori hjelpe oss et stykke på vei, men til slutt må man bruke skjønn innenfor et innsnevret mulighetsområde.
feedback

Rasmus E. Benestad   •  2024, Utgave 4

Dagsviks fremstilling er misvisende

Kommentaren til John K. Dagsvik i Samfunnsøkonomen utgave 3 – 2024, med tittelen I hvilken grad påvirkes temperaturen av klimagassutslipp? gir ikke leserne all relevant informasjon for å kunne bedømme saken.